ESD-standard IEC 61340-5-1 er i utgangspunktet en anbefaling, ikke et krav. Den
er ment å gi akseptabel beskyttelse for ESDS som tåler >100V (HBM) og 200V (CDM). Velger man å ta standarden i bruk er det retningslinjer og krav som må følges, det gjelder både krav til utstyr, opplæring og audits. Standarden kan ikke fange opp alle situasjoner og forhold som kan oppstå i et ESD-miljø og dermed ha løsninger og fornuftige svar på alt. Heldigvis er det tillatt å gå utenom standarden der det er nødvendig, finne egne løsninger på praktiske problemer (tailoring). Løsningene skal kunne begrunnes og teknisk forsvares og de skal også dokumenteres. Tross alt er målet å håndtere ESDS sikrest mulig, ikke å følge en standard blindt.

​

EPA er et sentralt begrep innen ESD-sikring og er definert som et område hvor ESDS kan håndteres med akseptabel risiko for ESD-skade. EPA kan være et rom, en del av et rom, et bord, en reol etc.

​

Det er mange måter å etablere EPA på, forskjellige bedrifter har gjerne ulike løsninger tilpasset behov og aktivitet. En elektronikkprodusent vil naturlig nok stille større krav til ESD-beskyttelse enn en bedrift hvor man av og til bytter et kretskort. EPA kan inkludere, men ikke som et krav, utstyr som ESD-gulv/fottøy, 

ESD-arbeidstøy, ESD-sikre stoler, trillebord og reoler samt ioniseringsvifter. Kun

når utstyret inngår i et ESD-program skal kravene oppført i standarden følges.
Man kan i stor grad selv bestemme hva som skal inngå i programmet og hvordan EPA skal utformes. Men noe er obligatorisk, som krav til jording av utstyr og personell, merking av EPA, krav knyttet til isolerende, oppladbare materialer, pakkematerialer etc.  Jording kan skje via jordingsarmbånd eller via ESD-fottøy og gulvbelegg.  Bruk av jordingsarmbånd er den foretrukne metode og armbånd skal alltid benyttes ved sittende arbeid på ESDS. Øvre  resistans-grense for gulvbelegg er <1Gohm og maks. personoppladning <100V, for jordingsarmbånd er øvre resistansgrense <35Mohm målt fra person til jord.
Velger man å utelate ESD-gulvbelegg må ESDS emballeres i skjermende emballasje ved transport over belegget.

 

Det elektrostatiske feltet hvor ESDS håndteres skal ikke overskride 5000V/m.
Isolerende materialer skal holdes bort ifra EPA med mindre de er nødvendige 
(process essential). Hvis det elektrostatiske potensial kan måles til>2000V på overflaten til det isolerende materialet, skal det holdes på en min. avstand 30cm fra ESDS. Er ikke det mulig, skal ionevifter tas i bruk.

 

Fordi standarden gir flere muligheter for etablering  av EPA, er det nødvendig å overveie nøye hvilket nivå man skal legge seg på. Hver enkelt bedrift må finne sin løsning basert på aktivitet, antall involverte og gjennomtenkte overveielser.
Man kan ikke uten videre si at en løsning er bedre enn en annen. Hvis man går for en løsning basert på minimal bruk av fysisk beskyttelsesutstyr, krever det at de involverte er ekstra bevisste og følger ESD-programmet konsekvent. Går man for den motsatte løsning, altså "full pakke", satser man på at beskyttelsesutstyret sørger for effektiv beskyttelse. Det kan medføre at de involvertes ESD-bevissthet og oppmerksomhet avtar fordi de stoler på at de fysiske sikkerhetstiltak gir tilstrekkelig beskyttelse. Feil bruk eller lite effektiv bruk  av utstyr er det også en viss risiko for. Det er fristende å sammenligne med kjøp av ny bil hvor man kan velge utstyrspakke inkl. sikkerhetsutstyr som adaptive kjørelys, lane assist, nedblendbare speil etc. Det betyr ikke at grunnmodellen er trafikkfarlig eller utilstrekkelig sikret, men snarere at føreren av grunnmodellen må være mere oppmerksom. Og det kan bety at føreren av den velutstyrte modellen blir mere uoppmeksom og tilbøyelig til å ta sjanser. Det er en mulighet for at "vinninga går opp i spinninga".

 

Konklusjonen er at etablering av EPA kan gjøres på flere måter og at det ikke uten videre kan fastslås at en løsning er bedre enn en annen forutsatt at minimumskravene oppført i standarden ikke overskrides.
 

​